Bærumsmestrene - et begrep i snart 100 år
Bærum håndverkerforening ble stiftet i 1915. Det var da arbeidet med å innføre håndverkerloven startet i Bærum. Det var blikkenslager Karl Christiansen (bildet) som høsten 1914 tok initiativet til å danne en organisasjon for håndverksmestrene i Bærum. 13. desember ble det holdt møte på Harreschous hotel i Sandvika. Blant innbyderne til møtet var også sadelmakermester Ludvig M. Rasmussen, malermester C. A. Hansen, blikkenslagermester Oluf Holck og boktrykkermester Jørgen C. Kanitz. 39 håndverksmester deltok i møtet, og alle tegnet seg for medlemsskap. Stiftelsesmøtet ble holdt 10. januar 1915.
Det tok 15 år å få til et vedtak i herredsstyret om å innføre håndverksloven i kommunen. Loven var viktig for å sikre kvalitet på håndverket som ble utført. Håndverkerforeningen har på mange måter vært engasjert i å holde kvaliteten i håndverkene på et høyt nivå. Dette har skjedd både gjennom omsorg for opplæring og lærlinger, videreutdanning av medlemmer og gjennom utadrettet virksomhet. Frammøtet på foreningens møter har alltid vært et tema, men den har alltid hatt sine ildsjeler som har sørget for at arbeidet har blitt ført videre med stort engasjement. Fagene i foreningen har variert gjennom årene.
I dag er disse fagene med i Bærum håndverkerforening:
Baker- og konditorfaget
Det ble bakt brød i det gamle Babylon for 5000 år siden, men ingen vet sikkert når brødet hadde sin opprinnelse. Også kineserne var like tidlig ute. Egypterne dyrket korn og bakte brød av meget høy kvalitet i oldtiden.
I Norge hører vi først om baking som håndverk for menn i det 14. århundre. Tidligere var det bakstekonene som rådet grunnen.
Konditorfaget omtales gjerne som ”den søte kunst”. Det spilte en stor rolle i oldtiden, men faget fikk sin store oppblomstring først i det 12. og 13. århundre.
Kobber- og blikkenslagerfaget
Dette har vært to selvstendige grener. Kobberslagerfaget har sine røtter i Kina 4-5000 år tilbake. I middelalderen tok det for alvor form da det ble aktuelt å lage harnisker. De første utøverne ble kalt harniskmakere. Etter hvert var det byggearbeider som takking og annet som overtok.
Blikkenslagerfaget oppsto i middelalderen og har fått en fastere tilknytting til bygningsfaget med produksjon av takrenner, ventilasjonskanaler, fasadekledninger oa. I dag minner faget til dels om moderne industri.
Glassmesterfaget
Mye tyder på at glasset stammer fra Syria, og det eldste glassfunnet i Egypt er ca 7000 år gammelt. Det var en amulett i blåfarget glass. Det eldste kjente funnet av vindusglass er gjort i ruinene av Pompei. På 1700-tallet ble det startet glassproduksjon flere steder i Norge etter konsesjon fra danskekongen, men det er funnet et laugssegl i Bergen datert 1680.
Maskinell produksjon av vindusglass fikk vi i Norge først fra 1914. Senere har vi fått både isolerglass, sikkerhetsglass, lydisolerende ruter, brannhemmende ruter og andre spesialprodukter, men også utpreget håndverk består innen faget.
Malerfaget
Det fantes yrkesmalere i oldtidens Egypt for 6000 år siden. Faget har senere utviklet seg enormt. På 1700- og 1800-tallet begynte forskning og industri å interessere seg for malernes materialer. Men i de siste 60 årene har utviklingen av nye typer materialer vært større enn de foregående 2000 årene. Kunst og håndverk har hatt tette bånd i malerfaget til langt inn i 1900-tallet da kunst og håndverk skilte lag. Likevel kan mye tradisjonelt malerarbeid fortsatt betegnes som kunst den dag i dag.
Murerfaget
Dette faget har ”alltid” eksistert. Den kinesiske mur, pyramidene, Babels tårn, Jerikos murer osv, er alle byggverk vi lar oss imponere av. Byggematerialene var teglstein, soltørket leire og jordbek.
Det eldste murerlauget i Norge er datert til 1703. Også innen murerfaget er moderne tekniske hjelpemidler tatt i bruk, men håndverket er likevel det samme. Mureren bruker fortsatt murskje og hammer og legger stein på stein. Pussarbeidet blir utført med det samme verktøyet som før.
Rørleggerfaget
I India er det avdekket bysamfunn med med velordnet vann- og kloakksystem, som er 4500 år gamle. I Norge ble faget skapt ved byggingen av Gassverket i Christiania i 1846. Da måtte det importeres tyske rørleggere for å legge jernrør. Vannrørene av tre kunne ikke brukes til gass. Kort tid senere kom den første forskriften for rørleggere samtidig som jernrør også ble tatt i bruk i vannledningene. Arbeidet med stoppekran, kloakk og avløp har vært underlagt autorisasjon i Norge fra 1879.
Snekker- og tømrerfagene
Grensen mellom snekker- og tømrerfagene kan virke uklar for mange. Ja, så uklart var skillet at de to faggruppene lå i strid med hverandre inntil en voldgiftsdom i ca 1950 avgjorde saken. Den enkle versjonen er at tømreren setter opp huset med vegger og tak, og gjerne setter inn dører og vinduer og andre objekter som er produsert av snekker i verksted.
Møblene kommer fra møbelsnekkeren eller møbelprodusenten. Snekkerfaget var tidligere ett, men er nå delt i to grener for hhv møbel- og innredningssnekkeri.
Anleggsgartnerfaget
”Den grønne entreprenøren” legger også natur- og betongheller, setter kantstein, murer trapper og forstøtninger og mye mer i tillegg til ”det grønne” arbeidet. Faget ble først etablert i noe omfang i forrige århundre, og det var først i 1950-årene det fikk sitt oppsving i Norge. Det kom sammen med den sterke veksten i boligkooperasjonen.
Våre dagers krav til omgivelser og miljø styrker anleggsgartnerenes posisjon ytterligere.
Alle fagene nevnt her har fagutdanning, som fører fram til svenneprøve etter endt læretid. Fagene er også tilknyttet mesterbrevordningen. Alle medlemmer i Bærum håndverkerforening har mesterbrev i sitt fag.
(Fra Bærumsmestrene gjennom 80 år, Geir Bergheim, 1995. Utvalg, bearbeidelse og supplement ved Knut Randem.)